Bymiljøpakken på Nord-Jæren lykkes godt med tilrettelegging for syklister. Stavanger og Sandnes er sammenvokst som Fredrikstad og Sarpsborg, men ligger lenger foran i sykkelløypa.
De to byene på Jæren har kommet lengre enn oss med tilrettelegging for syklende og gående. Så må man også huske at denne regionen er større enn Nedre Glomma-regionen, og ikke minst at kommunenes skatteinntekter er smurt av verdifull olje.
Tilrettelagt fin sykkelvei med litt verktøy og luft til dekkene ved en rasteplass ved Mosvatnet, like utenfor Stavanger sentrum.
Bymiljøpakken er 38 milliarder kroner til vei, buss og sykkelveier fram til 2033. Bypakke Nedre Glomma er 10,8 milliarder kroner til våre varianter av lignende prosjekter. Begge regionene jobber mot nullvekstmålet. I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.
Stavanger kommune har nå kunngjort sin nye sykkelundersøkelse. Den sjette sykkelundersøkelsen av samme format, gjennomført hvert andre år siden 2013. Undersøkelsen er gjennomført av Innsikt for Stavanger kommune, med 800 respondenter. Undersøkelsen har i tillegg blitt gjennomført i alle kommunene på Nord-Jæren. Den viser gjennomgående bedre resultater enn Opinion sin store nasjonale reisevaneundersøkelse.
Her, ved en av innfartsårene til Stavanger, er det godt og trygt å være gående, syklist, busspassasjer eller bilist. Løsningen med veisystemet kan minne om det som er planlagt på deler av fylkesvei 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg.
– Det er gledelig å lese at 1 av 3 velger sykkelen ofte om sommeren, og at det fremdeles er mange som sykler på vinteren. Dette er det tiende året vi har hatt sykkelundersøkelse. Antall sykler på veiene har i løpet av denne perioden hatt en stor vekst, men trenden har flatet ut og gått litt tilbake de siste årene, sier Monica Johansen Bikos, rådgiver for sykkel i Stavanger kommune.
Mange sykler, går, eller tar bussen i Stavanger.Nord-Jæren har også godt tilrettelagte veisystemer for kollektivtrafikken.
Totalentreprise for riksvei 22 Hafslund-Dondern er nå sendt til kunngjøring. Tilbudskonferanse arrangeres digitalt 8. mai. klokken 13.00.
Det første av de fire største prosjektene i Bypakke Nedre Glomma startet med grunnundersøkelser i vinter. Nå er Statens vegvesen klare for å motta tilbud på totalentreprise for prosjektet.
Statens vegvesen har i perioden 2017-2022 jobbet med reguleringsplan for riksvegstrekningen Hafslund-Dondern-Iseveien. Hensikten med planen er å bedre fremkommeligheten for busser, gående og syklende og økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Byggearbeidene starter i 2025, og nå kan entreprenører melde interesse og eventuelt sende inn anbud på prosjektet.
Her kan interesserte lese i presentasjonen Statens vegvesen hadde i en leverandørkonferanse i fjor.
Politisk redaktør i Drammens Tidende mener at Buskerudbyen har mye å lære av Nedre Glomma.
Det var under et foredrag tidligere i april at Jostein Haug, daglig leder i bypakke Nedre Glomma, gjorde både seg og regionen vår bemerket. På møtet i Buskerudbyens rådgivende organ (tilsvarende den politiske styringsgruppen i Bypakke Nedre Glomma) at Haug leverte en liten tankevekker fra talerstolen. Til stede på møtet var også politisk redaktør i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken. Hun mener at Buskerudbyen kan ha litt å lære av vår byregion og hvordan ting løses. Har du Amedia-bruker, kan du lese hele kommentaren hennes her.
Foto: Thomas Andersen
Om du ikke får lest saken som innlogget i Drammens Tidende, kan du lese kommentaren gjengitt og kopiert inn under her: Kan Buskerudbyen lære noe av Bypakke Nedre Glomma? Ja, en hel del. Men så var det den politiske viljen da.
Skriv noe optimistisk, da, lød oppfordringen fra en deltaker på mandagens møte i Buskerudbyens rådgivende organ. Det såkalte ATM-rådet. Vel, det blir ikke lett. Det er ikke mye optimisme å spore når temaer som byvekstavtale, bompenger og belønningsmidler står på sakskartet. Siste nytt er for eksempel at samferdselsministeren nok en gang har minnet om at Buskerudbyen ikke får komme til forhandlingsbordet om byvekstavtale hvis de ikke – som et minimum – «utreder et alternativ med en form for bompengefinansiert bypakke». Klarere har det aldri vært uttrykt, og merk ordet «bypakke». Det betyr at bompenger ikke kan forbeholdes enkeltveier, men altså bypakker.
Men for all del. La meg forsøke å spre litt positivitet. Det som faktisk var interessant, og som kunne vært en kilde til inspirasjon for desillusjonerte buskerudbypolitikere, var budskapet fra daglig leder for Bypakke Nedre Glomma. Jostein Haug heter han, og var på snarvisitt fra østfoldbyene for å fortelle hvilke muligheter det er å få tilgang til «vanvittige» 18 milliarder samferdselskroner over ti år.
For byutviklingen, klima og miljø, næringsutviklingen, og folkehelsen. – Alle politikkområdene som dere politikere har ansvar for, som han sa. Og la til at han absolutt ikke var invitert for å drive bompengemisjonering. Det sieri grunnen det meste om hvor betent dette temaet er for de folkevalgte i Buskerudbyen. Her snakker man ikke like selvfølgelig om nullvekstmål og hvordan man skal få flere til å sykle og gå mer. Det sørger den urokkelige nei til bompenge-alliansen Frp-Høyre-Ap for. I realiteten er det også et nei til byvekstavtale i det hele tatt.
Haug viste frem tidslinjen for hele prosessen. Lang og kronglete, ikke ulik den for buskerudbypakke 2. Forskjellen var bare at bypakke Nedre Glomma ble noe av. Den er i ferd med å bli en realitet. Til tross for at også den ble unnfanget midt i bompengeopprøret høsten 2019.
OPTIMIST: Jostein Haug er daglig leder i Bypakke Nedre Glomma og mener politikerne i Østfold har vært modige som har stått i vanskelige vedtak.
– I dag er det ingen som ikke ville hatt det prosjektet, sa Haug.
Han tok ikke ordet suksesskriterier i sin munn. Det ville nok ha vært i meste laget for forsamlingen i Drammen å ta inn over seg. Men det er nå en gang slik at det som har bidratt til oppslutningen om bypakken i Østfold, er at man tidlig viste hvilken retning man ville. Hva var visjonen og hele poenget med pakken. De lagde seg en hårete, men ikke utopisk visjon: Sammen skaper vi Norges beste byer. Nullvekstmålet ble en uttalt rettesnor. Prosjektet skulle handle om byutvikling mer enn bare samferdsel. Og det ble satt opp tydelige mål:
Kollektivandelen skal øke
Sykkelandelen skal øke
Utslippene fra veitrafikken skal reduseres
Det skal utvikles gode knutepunkter
Fremkommeligheten for kollektiv- og næringstransport skal bli bedre
Nøkkelen, ifølge Haug, var å få med viktige samfunnsaktører og brukergrupper på laget. Som NHO, LO, næringslivsforeningene, lastebileierforbundet og bussnæringen.
– Jeg tror ikke pakken ville vært lokalpolitisk vedtatt uten denne støtten og samarbeidet, sa Haug.
Han mente politikerne i Østfold hadde vært modige.
– Selvsagt har det vært en kamp. Først å innføre bompenger. Så å ikke bare bruke dem på vei. Det har vært modige østfoldpolitikere som har turt å gjøre disse vedtakene.
Så ramset han opp alle prosjektene som nå trilles ut av bypakkepotten i Fredrikstad og Sarpsborg: Veier og bruer. Mer til bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelveier, elferje og forskjellige samarbeidsprosjekter som skal stimulere folk til å gå og sykle mer. Han avsluttet det hele med å oppfordre til mer samarbeid på tvers av byområdene. Og gjorde seg klar for å ta imot spørsmål fra salen. Kritiske så vel som positive. Det kom ingen. Ikke så mye som en kommentar. Bare en forsinket applaus etter at halve forsamlingen hadde forlatt kommunestyresalen og var på vei ut til kaffekannene.
Drammensordfører Kjell Arne Hermansen (H) og resten av det politiske lederskapet i Buskerudbyen har foreløpig ett mål de må nå, nemlig nullvekstmålet. Mye tyder på at de ikke engang klarer det. Vel, det var så langt optimismen strakk seg i denne omgang.
Dette er en god tendens for Bypakker Nedre Glomma, og veiprosjektene som skal bygges de kommende årene i regionen. For en tid tilbake steg prisene markant, og nå ser prisveksten ut til å roe seg. Hvis vi ser på endringen bare det siste kvartalet, er prisøkningen på veianlegg bare på 0,4 prosent.
Fra Statistisk sentralbyrå: «Statistikken måler kvartalsvis prisutvikling på innsatsfaktorene til bygging og vedlikehold av veianlegg. Indeksene blir ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørens fortjenestemarginer. Indeksene brukes primært til å regulere byggekontrakter.»
Flere tar bussen, og det er mange gode grunner til at flere bør følge etter.
Vinteren var plundrete for busstrafikken i Nedre Glomma-regionen. En storbrann satt mange busser ut av spill og det rammet bussrutene og tilbudet. Sakte men sikkert har trafikken økt, og nå er folk definitivt tilbake til bussen. Etter bomåpningen 20. mars har enda flere valgt bussen fremfor bilen, og vi håper at den gode tendensen skal fortsatte. Nullvekstmålet er innen rekkevidde. Flere reiser kollektivt, sykler og går – og enda flere skal det forhåpentligvis bli.
Flere tar bussen i Nedre Glomma-regionen, og færre kjører bil. (Foto: Thomas Andersen)
Lave priser
Det er mange grunner til at det er viktig å få flere til å bruke buss fremfor bil i Nedre Glomma, og prisen på bussbilletten er et viktig virkemiddel for å få dette til. Hvis flere reiser kollektivt vil dette være bra for alle som bor og ferdes i Nedre Glomma.
Sarpsborg og Fredrikstad har hatt svært lave priser på bussbilletter de siste årene. Bakgrunnen er at regjeringen har definert Nedre Glomma som ett av ni pressområder i Norge, der biltrafikken må reduseres. Regjeringen har derfor bidratt økonomisk til billigere buss de siste årene, både for å redusere prisen på billetter Fredrikstad og Sarpsborg. I forbindelse med bomåpningen var det dessuten en tidsbegrenset priskampanje som fristet potensielle busspassasjerer litt ekstra. Les mer om billetter og priser her på nettsiden til Østfold kollektivtrafikk.
Miljø og fornuft
Det er ikke noe mål at alle skal reise kollektivt. Noen må av ulike årsaker kjøre bil, og det må de få lov til. Men det er mange gode grunner til å velge buss noen ganger. Ifølge National Safety Council data (en ideell, offentlig tjenesteorganisasjon som fremmer helse og sikkerhet i USA) er det 170 ganger tryggere å kjøre buss enn å kjøre i bil. Som en ekstra bonus kan offentlig transport redusere antall biler på veien, noe som betyr mindre trafikkbelastning og færre sjanser for ulykker. Persontransport Norge har listet opp mange gode grunner for å ta bussen.
Buss er nesten alltid det mest miljøvennlige alternativet. I tillegg er det også det rimeligste transportmiddelet å reise med. Hver gang du kjører bil betaler du ikke bare drivstoffkostnader, men også slitasje- og vedlikeholdskostnader for bilen.
Selv en buss som kjører nesten tom er mer bærekraftig enn personbiler. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Stakeholder, utarbeidet på oppdrag fra NHO Transport. Bruk av buss reduserer behovet for parkering. Dette gir mer plass til flere gågater, grøntområder og boliger. Ved å reise kollektivt blir det mindre ressursbruk ved deling av samme kjøretøy. Når veisystemet og de store prosjektene i Bypakke Nedre Glomma står ferdig, vil man på flere strekninger se at bussen kjører fritt ett felt, mens biler står i kø i et annet kjørefelt.
Lurer du på bompasseringene, hva du må betale til enhver tid og hvilke passeringer som er gratis, så er det ganske enkelt å sjekke.
De aller fleste har AutoPASS avtale og bombrikke i bilen sin. Dette gir 20 prosent brikkerabatt ved passering i bomstasjonene. Les mer om priser her. De godkjente utstederselskapene har kundeinnlogging for «min side» hvor du enkelt kan sjekke passeringene til enhver tid, og passeringshistorikken bakover i tid.
BroBizz Utsteder brikker kun til forretningskunder
Ayvens Norge AS Gjelder kun biler som har leasingavtale eller administrasjonsavtale
De vanligste leverandørene, som har flest kunder i vårt område er Fremtind Service og Skyttelpass. Enkelte ringer oss i Bypakke Nedre Glomma med spørsmål om passeringer og faktura. Man bør heller kontakte brikkeselskapene, via nettsidene (lenker over) eller ringe:
Fremtind Service: 22984000
Skyttelpass: 55300010
Vegfinans: 32808270 (Sender regning til de som ikke har bombrikke)
Kopi av bompasseringer fra en av leverandørene. Passeringer med null i beløp betyr at passeringen er innenfor timesregelen. Her er prisen 25,60 for en hybridbil med brikkerabatt på 20 prosent.
Innlogget på «min side» vil du se de ulike passeringene raskt etter passering. Dersom det av en eller annen grunn er vanskelig å fange signalene fra bombrikken din, eller du ikke har bombrikke, sendes bilder til manuell kontroll. Da kan det ta ett døgn før passeringen synes i oversikten over passeringer.
Nå kan alle være med og teste ut en moderne el-fergeløsning på Glomma, mellom Bekkhus og Vaterland.
Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten og industridesigner Bård Eker skinte om kapp med sola da den innovative el-fergen Hyke Schuttle 0001 ble satt i prøvedrift.
Rutetider og drift
Fergen er lett og energi-snill, i tillegg til at den har elektrisk drift. Den skal også etter hvert bli autonom, altså selvstyrende.
Onsdag 17. april gjenåpnet fergeruten mellom Bekkhus på Kråkerøy og Vaterland ved Øra. Dette er et stort skritt med innovasjon innen persontransport, og ett av flere nye virkemidler som testes på veien mot nullvekstmålet. Det handler om at færre skal kjøre bil, og at flere skal reise kollektivt, sykle eller gå.
Teststrekningen for pilotprosjektet med den elektriske fergen egner seg ypperlig. Folk som forflytter seg mellom Kråkerøy og Øra eller Gamlebyen kan slippe tett biltrafikk gjennom Fredrikstad sentrum ved å ta fergen.
Mange ville teste den nye fergen onsdag.
Fredrikstad kommune ønsker å teste den gamle fergestrekningen mellom Bekkhus og Vaterland. I samarbeid med Hyke, som har utviklet den innovative fergen Hyke Shuttle 0001, skal det gjennomføres en testperiode på inntil 12 måneder. Prosjektet er en del av kommunens fergetjeneste. Målgruppen er arbeidsreisende fra Kråkerøy til industriområdet på Øra, men fergetilbudet er åpent for alle. Fergen har følgende rutetider:
Mandag-fredag kl. 06.00-17.30
Avgang fra Bekkhus hvert 15. minutt: 00 – 15 – 30 – 45 minutter over hel time.
Retur fra Vaterland to minutter senere. Siste avgang fra Vaterland kl. 17.32.
Lørdag kl. 09.00-16.00
Avgang fra Bekkhus hvert 15. minutt: 00 – 15 – 30 – 45 minutter over hel time.
Retur fra Vaterland to minutter senere. Siste avgang fra Vaterland kl. 16.02.
Hyke-fergen i sitt rette element på Glomma, midt mellom Vaterland og Bekkhus.
Bypakke Nedre Glomma skal også teste ut gratis sykkelutlån til 50 deltakere som ønsker å kombinere ferge og sykkel til jobb på Øra-området. Til dette søker man 50 testsyklister som skal prøve den nye fergen og gratis lånesykkel som et reisealternativ til jobb. Sykkeltilbudet testes ut for å skape en helhetlig og sømløs reise. For enkelte kan reiseruten mellom Kråkerøy og Øra gjennomføres med sykkel og ferge, helt uten noen form for biltransport.
Jostein Haug, daglig leder i Bypakke Nedre Glomma
– Vi ønsker å endre folks reisevaner. Her ser vi hva som kan skje når det private og offentlige går sammen for å finne gode ideer. Dette er byutvikling, innovasjon, folkehelse og klima og miljø pakket sammen til et prosjekt for fremtiden. Gratulerer med dagen til Fredrikstad kommune og alle involverte, sier daglig leder i Bypakke Nedre Glomma, Jostein Haug.
Viktig reiseinnovasjon
Bård Eker er mannen bak den helelektriske fergen Hyke, kalt Hyke Shuttle 0001. Byfergen kjører mellom Bekkhus og Vaterland fra tidlig morgen til sent ettermiddag fra mandag til lørdag. Under åpningen fikk alle samarbeidspartnere, sentrale politikere og media være med på den første turen, før det ble åpent for publikum kort tid senere.
Bård Eker er stolt av den nye el-fergen som testes ut i Fredrikstad. Neste stopp er Paris, hvor han skal vise frem el-ferge under sommer-OL nå i år.
– Dette er en merkedag for alle vi som jobber i HYKE. Det å sette et produkt i virke er alltid like spennende. Jeg har selv vokst opp med å bruke mye ferge, og dette er både et mer miljøvennlig og økonomisk reisealternativ, smiler Bård Eker.
Ordfører i Fredrikstad, Arne Sekkelsten, var også til stede under åpningen. Han var stolt over det samarbeidspartnerne har fått til med ny fergestrekning og sykkeltilbud.
Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten er strålende fornøyd med å kunne teste ut dette som ett av flere tiltak for å få folk til å velge kollektivreiser, sykle og gå.
– Dette setter Fredrikstad kommune på kartet som havneby. Masse lykke til med prosjektet, og takk for bidraget til lokalsamfunnet vårt, sier han.
Mange skuelystne ville få med seg den offisielle åpningen på Kråkerøy.Jostein Haug i Bypakke Nedre Glomma nyter fergeturen, og diskuterer sykkeltiltak sammen med Jan Henrik Lund, styreleder i Syklistene.
Sykehuset Østfold tenker ikke bare på helse, men også miljøet. Derfor ble det signert avtale med HjemJobbHjem Nedre Glomma, for å redusere bilbruken.
Bypakke Nedre Glomma lykkes med sin grønne mobilitetsordning for bedrifter i regionen. Med Sykehuset Østfold med på laget får mer enn 5.000 nye arbeidstakere tilgang til ulike fordeler i HjemJobbHjem-konseptet. Målet er å få flere ansatte til å gå, sykle eller reise kollektivt til og fra jobb. Akkurat det samme målet bypakka og staten har i nullvekstmålet.
Miljøbevisste ansatte
HjemJobbHjem og Sykehuset Østfold har hatt dialog lenge før avtalen ble inngått. En ting er at ledelsen er opptatt av bærekraft, folkehelse, miljø og bevisste holdninger til transport til og fra sykehuset. Men enda sterkere er det når mange ansatte engasjerer seg og presser på for at arbeidsplassen skal delta i HjemJobbHjem. Dermed er det både enkelt og logisk for en sykehusdirektør å støtte opp om tiltaket.
– Vi føler at det er viktig at vi gjør en innsats og tar samfunnsansvar for klima og miljø. HjemJobbHjem-konseptet gir også våre ansatte gode fordeler og rimeligere og grønnere muligheter til å reise til og fra jobb. Dette gleder vi oss til å komme i gang med, sier sykehusets konstituerte administrerende direktør Helge Stene-Johansen.
Hovedverneombud Anette Louise Børresen gnistrer av engasjement når hun forteller om de mange kollegene som har kommet og spurt om hvorfor ikke sykehuset var med i HjemJobbHjem-ordningen. Det er en etterlengtet avtale som gir gode fordeler til de ansatte, hun fikk nemlig den første etterspørselen fra en ansatt i 2021. Nå når avtalen er inngått, er forventningene store – og gleden over å kunne bidra på veien mot nullvekstmålet er bare én av mange effekter av tiltaket.
– Dette blir en glad nyhet å formidle videre til ansatte – ett veldig godt arbeidsmiljøtiltak. Jeg regner med at flere kommer til å benytte seg av busstilbudet til jobben, og kanskje er det også flere som kommer til å sykle eller gå. Slike tiltak er god arbeidsgiverpolitikk, smiler hun.
Buss til jobb: Anette Louise Børresen, hovedverneombud på Sykehuset Østfold, tar gjerne bussen.
De ansatte i Sykehuset Østfold kan nå høste reisevanefordeler som rabatt på bussbilletten, sykkelservice og aktiviteter. Mål om trivsel blant ansatte, lavere klimaavtrykk, mindre kø, støy og forurensning er noe det de dermed bidrar til på veien.
Voksende interesse
Nå er det hele 310 arbeidsplasser i Nedre Glomma-regionen som har tegnet HjemJobbHjem-avtale. Med sykehuset, og flere store arbeidsplasser på laget, kan prosjektleder Martine Bjørnstad fortelle at hun har så mange som 26.500 ansatte i HjemJobbHjem-bedriftene på lag. Dette utgjør over 40 prosent av alle arbeidstakere i Nedre Glomma-regionen.
HjemJobbHjem-prosjektleder Martine Bjørnstad
– Vi ser og kan dokumentere adferdsendringer i medlemsbedriftene våre. Det siste året har vi opplevd sterk økning i både antall bedrifter og ansatte som er med. Det er godt å se all den positive viljen til endring hos deltakerne, forteller hun og understreker samtidig at rabatt på bussbilletter er et spesielt godt trekkplaster, sier hun.
HjemJobbHjem har reisevaneundersøkelser som en viktig del av kartleggingsarbeidet. Deltakerne gir verdifulle opplysninger om reisevaner og holdninger tilbake, som brukes i det videre arbeidet.
Miljøbevissthet: Sykehuset Østfold har tegnet avtale med HjemJobbHjem Nedre Glomma. Det betyr at 5.000 nye arbeidstakere får tilgang på reisefordeler og kan gjøre sin innsats for regionens nullvekstmål i trafikken. Fra venstre: Miljøingeniør Kristin Evju, hovedverneombud Anette Louise Børresen, konstituert administrerende direktør Helge Stene-Johansen, seksjonsleder sykehusservice Marianne Holme, avdelingssjef arbeidsgiverpolitikk og ressursstyring Marius Bjørndalen, seksjonsleder sykehusservice (Fredrikstad), seksjonsleder renhold Marivic Johansen.
Fakta om HjemJobbHjem Nedre Glomma
HjemJobbHjem er en grønn mobilitetsordning for bedrifter i Nedre Glomma-regionen. Målet er å få flere ansatte til å gå, sykle eller reise kollektivt til og fra jobb.
Gjennom felles innsats kan vi sørge for litt renere luft og et bedre bymiljø i Fredrikstad og Sarpsborg. I tillegg bidrar de motiverende tiltakene til økt trivsel og samhold på arbeidsplassen.
Mål og mening:
For å skape en mer bærekraftig framtid, må vi alle sammen endre på noen av vanene våre. En av de viktigste vanene vi kan klare å endre raskt, er det å reise annerledes. Færre er nødt til å kjøre på bensin og diesel, og flere må reise kollektivt, sykle eller gå. Dette krever en felles innsats.
HjemJobbHjem-ordningen når ikke bare ut til noen få entusiaster, men er satt sammen for å inkludere alle. Folk har ulik terskel for å prøve noe nytt, og for å endre vanene sine.
Med HjemJobbHjem er det mulig for alle ansatte i en medlemsbedrift å teste ut ulike ting, for eksempel knyttet til sykling eller rabatt på månedskort, samt andre motiverende tiltak for å senke terskelen for endring.
Det fryktes at foreslåtte avgiftsøkninger for elbiler vil øke klimagassutslippene.
Oslo kommune har bestilt en rapport fra Transportøkonomisk institutt for å forske på vedtatte og foreslåtte avgiftsendringer på klimautslipp fra personbiler i Oslo frem mot 2030. Konklusjonen er at man frykter vekst i utslippene.
I følge rapporten vil full bompengetakst og moms for elbiler vil redusere lønnsomheten ved å eie elbil og øke klimagassutslippene fra personbiler i Oslo. Etter hvert som elbil-andelen har økt, har staten og enkelte kommuner begynt å gjøre endringer i avgiftsfordelene og andre virkemidler som inngår i elbil-politikken. Men hvordan disse endringene vil påvirke innfasingen av elbiler og klimagassutslipp framover har vært uklart.
I Nedre Glomma-regionen får elbilene halv pris ved bompasseringene. Detter ett av virkemidlene i Bypakke Nedre Glomma fase 2. I bypakker som delvis finansieres med bompenger er det Stortinget som fastsetter forutsetningene for takster og rabatter. Det må i forkant være lokalpolitisk enighet (fylkeskommune og kommune) om nivået på takstene.
Transportøkonomisk Institutt (TØI) mener at lokale virkemidler innen arealpolitikk, parkering og bompenger er nødvendig.
En evaluering av byvekstavtalene i de fire største byene i Norge viser at det kreves skjerpet virkemiddelbruk lokalt. Her er sammendraget punktvis fra TØI:
Byvekstavtalene i de fire store byene bygger på målet om nullvekst i personbil-transport. Dersom en skal nå dette framover, krever det skjerpet virkemiddelbruk.
Det gjøres i liten grad reell porteføljestyring mellom ulike prosjekter. Porteføljene av prosjekter er preget av tidligere føringer fra bypakkene, og hensynet til fordeling mellom kommunene i hvert byområde veier tungt.
Det er et potensial for å i større grad bruke lokale virkemidler som arealpolitikk, parkering og bompenger til å bidra til nullvekst. Samtidig er det variasjoner mellom byområdene.
Det er lite vektlegging av måloppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet for de enkelte prosjektene. For små og mellomstore prosjekter analyserer en i liten grad måloppnåelse og kostnadseffektivitet.
Jevnlig reforhandling av avtalene kan gi sterkere insentiver til reell porteføljestyring og oppfølging med lokale virkemidler. Det kan også være behov for et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag for prioriteringer og virkemiddelbruk.
Buss: Daglig leder Jostein Haug i Bypakke Nedre Glomma tar daglig bussen til og fra jobb. Kollektivtilbudet er svært viktig for å stanse veksten i personbiltrafikken. (Foto: Thomas Andersen)
Målet med TØI-studien var å evaliuere ordningen med byvekstavtaler i de fire største byområdene i Norge. Målet er nullvekst i personbiltransport. Nedre Glomma-regionen forhandler i disse dager med staten om en byvekstavtale. Forhandlingene forventes å være ferdige til høsten, og avtaleinngåelse vil kunne sikre mange hundre statlige millioner til formålet i vår region. Det er viktig å se til evaluering og foreløpige resultater i de største byene i Norge.
Fredrikstad kommune og Hyke har inviteret til offisiell åpning av fergeruten mellom Bekkhus og Vaterland.
Det innovative pilotprosjektet sparkes i gang på Bekkhus fergeleie på Kråkerøy onsdag 17. april klokken 12.00. Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten og Bård Eker fra Hyke deltar ved åpningen. Deretter vil fergen følge rutetidene. Les mer om detaljer om prosjektet på nettsiden til Fredrikstad kommune her.
Rutetider
Rutetilbudet skal dekke normal arbeidstid mandag – fredag og lørdag på dagtid. Se rutetider her.
Om prosjektet
Fredrikstad kommune ønsker å teste den gamle fergestrekningen mellom Bekkhus og Vaterland. I samarbeid med Hyke, som har utviklet den innovative fergen Hyke Shuttle 0001, skal det gjennomføres en testperiode på inntil 12 måneder. Prosjektet er en del av kommunens fergetjeneste. Målgruppen er arbeidsreisende fra Kråkerøy til industriområdet på Øra, men fergetilbudet er åpent for alle.
Sykkel og ferge
Bypakke Nedre Glomma og INSPIRIA science center starter samtidig et pilotprosjekt med sykkel og ferge til og fra jobb. 50 heldige deltagere som tar i bruk Hyke kan få disponere personlig gratis lånesykkel på Ørasiden i perioden 18. april til og med 31. august 2024. Det blir etablert sykkelparkering ved fergeleiet på Vaterland. Mer informasjon og påmelding til Inspiria.
Parkering ved Bekkhus
Det er etablert en mindre parkeringsplass ved fergeleiet på Bekkhus. Gratis parkering. Parkering er forbudt alle dager kl. 00 – 04.
Det er ikke lagt opp til parkering på Vaterland.
Buss Nærmeste bussholdeplass på Kråkerøy er Bekkhus ved Kråkerøyveien, ca. 100 meter fra fergeleiet.
Om Hyke
Hyke utvikler smarte, elektriske og moderne ferger som skal flytte mer av passasjertrafikken over på vannveiene i urbane strøk. Hyke er utslippsfri og skal lade automatisk via en egen dockingstasjon. Den er konstruert i kompositt, og er lettere enn tradisjonelle ferger. Kapasitet: 50 passasjerer.
Det er færre biler i trafikken i Nedre Glomma-regionen etter bomåpningen, og busstrafikken har økt med hele 24 prosent.
Første effektmåling etter at bompengeinnkrevingen startet 20. mars viser forventede tall. Færre kjører bil og flere tar bussen, viser en måling etter ti dager med bompengeinnkreving.
Foto: Thomas Andersen
Lovende tall
Sammenligningen tar hensyn til påsken. Vi har sammenlignet perioden fra torsdag før palmesøndag til og med første påskedag i 2024 opp mot tilsvarende i 2023. Altså fra 21. mars til 31. mars 2024 sammenlignet med 30. mars til 9. april i 2023. Dette for å gjøre tallene så sammenlignbare som mulig, og konklusjonen rundt endringer i trafikken så riktig som mulig.
Måleperioden er veldig kort, og den første målingen med en lengre periode vil være enda mer pålitelig.
– Den første målingen i vår region viser lovende tall, sier fylkesordfører og leder av styringsgruppen i Bypakke Nedre Glomma, Sindre Martinsen-Evje.
Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma. (Foto: Morten Brakestad)
Resultatene etter få dager med bompenger i regionen er som forventet. Vi har sammenlignet fem ulike målepunkter, hvor Statens vegvesen kontinuerlig måler trafikkmengden:
Færre biler på veiene
Vi ser at målingen ved Sarpsfossen bru viser 12,7 prosent trafikknedgang i 10-dagersperioden, og 9 prosent på Hafslund sør. De to målingene i Fredrikstad viser mindre endringer, noe som heller ikke overrasker. Det var nemlig bompenger i Fredrikstad i måleperiodene både i 2023 og 2024.
Bompengene skal sikre finansieringen av utbygging innen infrastruktur, og regulere trafikken.
Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvor mange kroner som har kommet inn i bompenger de første dagene. Bompengeselskapet Vegfinans kommer med tall etter at april er avsluttet. Tall fra Østfold kollektivtrafikk viser også at vesentlig flere har valgt å ta bussen de ti første dagene etter bomåpningen. Økningen er på 24 prosent i perioden som er målt. Dette er imidlertid en kort måleperiode på bare ti dager. Oppdaterte tall på en lengre periode kommer senere.
