Kart over bomstasjoner Alt om bomåpningen 2024

Onsdag 17. juni møtte representanter for Bypakke Nedre Glomma med statssekretær Ingelin Noresjø (KrF). Målet var å få avklaringer angående videreføring av bypakka og prosessen for inngåelse av byvekstavtale.

Noresjø gjorde det klart at bompengeforliket fortsatt gjelder, noe som betyr en lokal egenandel på 20 prosent for fylkeskommunale og kommunale prosjekter. Departementet er også tydelige på at videreføringen av bypakka må tas innenfor de økonomiske rammene som finnes lokalt.

Byvekstforhandlinger

Departementet melder videre at de ønsker å starte byvekstforhandlinger med Nedre Glomma. Samtidig kommer det frem at per dags dato ikke finnes mye midler i en byvekstavtale for Nedre Glomma, utover det vi allerede får som belønningsmidler og penger til reduserte priser på buss.

Drøftes videre til høsten

I løpet av høsten skal styringsgruppen i Bypakke Nedre Glomma diskutere byvekstavtale og videre fremdrift, samt en strategi for videreføring av bypakka.

Departementet har også varslet at statssekretæren i løpet av høsten vil gjennomføre en befaring i Nedre Glomma. Målet er å bli bedre kjent med bypakka, området og prosjektene våre.

Foto: Torbjørn Tandberg

I et brev fra Samferdselsdepartementet fremgår det at regjeringen har fastsatt et videreutviklet nullvekstmål for byene med fokus på å redusere utslipp, støy, fremkommelighet og arealbruk.

– Vi er fornøyd med at det nå foreligger et nytt nullvekstmål. Det gir oss mulighet til å jobbe mer systematisk opp mot lokale områder der trafikken er en utfordring, sier Jostein Haug, daglig leder i Bypakke Nedre Glomma.

Den nye målformuleringen er tydeligere på hvilke hensyn som ligger til grunn for nullvekstmålet, samtidig som målet om nullvekst i persontransport med bil, videreføres.

Følgende mål legges til grunn: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

– Nullvekst er ikke et mål i seg selv, men det er viktig for framkommeligheten i byene og for å redusere de negative virkningene veitransport har. Nullvekst betyr gode bomiljøer, økt mobilitet for folk som bor i by og bedre vilkår for næringslivet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding.

Åpner opp for soneinndeling

Det fornyede nullvekstmålet gir blant mulighet for inndeling av byområdene i soner. Med inntil tre ulike soner kan byområdene følge måloppnåelsen for nullvekstmålet tilpasset de trafikale problemene i hver sone. Departementet foreslår å bruke trafikktellinger som fanger opp trafikken på en treffsikker måte. Tellingen i trafikkpunktene vil være hovedindikatoren for oppfølging av det videreutviklede nullvekstmålet.

Den mest sentrale delen av byområdet skal utgjøre den indre sonen med et større antall tellepunkter. I den midtre sonen mellom den mest sentrale delen av byområdet og definerte vekstområder plasseres det tellepunkter på sentrale innfartsårer, samt i, eller i nær tilknytning til vekstområdene. Begge sonene utgjør områder der hensynene bak nullvekstmålet er tilstede.

Den ytre sonen omfatter mer spredtbygde strøk, der det kan godtgjøres at hensynene bak nullvekstmålet ikke er tilstede gjennom regional plan. Inndeling i soner og plassering av tellepunkter i det avklares gjennom forhandlinger om byvekstforhandlinger, heter det i brevet fra departementet.

Ser utfordringer knyttet til nullutslippskjøretøy

I brevet løfter departementet utfordringer knyttet til kø, støy, lokal luftforurensning og arealkonflikter som følge av at biltrafikk ikke forsvinner selv om store deler av bilparken erstattes med nullutslippskjøretøy. Antallet kjøretøy på veiene er en avgjørende faktor. Trafikkveksten bør derfor begrenses der den er et reelt problem.
Når man ikke måler trafikken i ytre deler av byområdet gjennom tellepunkter, blir det enda viktigere at det føres en effektiv arealbruk som bygger opp under kollektivknutepunktene og stimulerer til overgang fra bil til kollektivtransport inn til byene, som fremmer sykling og gange i hele byområdet, samt ivaretar gode og levende lokalsamfunn også i de ytre delene av byområdene. Det skal etableres et tilstrekkelig system for trafikkmåling, men det bør baseres på eksisterende infrastruktur der det er mulig.

Se pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet her.

Se brevet om fornyet nullvekstmål fra Samferdselsdepartementet her.

Foto: Stortinget

Å sykle er morsomt for de små, spesielt når man lærer seg kunsten i trygge omgivelser. Vi har samlet noen tips til hvordan du kan gi barn en god opplevelse når det skal lære seg å sykle helt selv – uten støttehjul.

Nå når det er sommer er forholdene ideelle for å lære barna å sykle. Det er lyst, oversiktlig og liten fare for glatte veier. Før man setter i gang er det viktig at de voksne forbereder sykkeltreningen.

Det første man bør tenke på er å gå til innkjøp av en sykkelhjelm. Pass på at den passer barnet og still den inn slik at den sitter godt på hodet.

Deretter bør man finne et trygt sted å øve der man ikke blir forstyrret, før man prøver seg i trafikken. Et trygt sted kan være en vei der det er lite eller ingen trafikk, et fritidsområde ved boligen der du bor, eller kanskje en parkeringsplass i nærheten som ikke er mye brukt. Vurder om stedet du velger er trygt nok, og hold deg i nærheten av barnet slik at du kan trygge situasjonen dersom det skulle kommer biler, sykler eller andre kjøretøy.

 

Trygg Trafikk har utarbeidet fire tips til hvordan du kan gi barna en trygg sykkelopplæring:

 

  1. Start med en balansesykkel og trehjulsykkel

Barn som er vant til å bruke balansesykkel blir raskere trygge på vanlig sykkel uten støttehjul.

 

  1. Vær sykkellærer for barna

Barn som først sykler mye sammen med voksne blir tryggere på egen hånd og lærer gode sykkelvaner i trafikken.

 

  1. Trygg sykkeltrening uten trafikk

Å lære og sykle må skje på et bilfritt område, og det handler om mye mer enn å lære å holde balansen.

 

  1. Bli kjent med trafikken og utfordringer i nærområdet

Øv gjerne på veien til skolen og andre steder dere drar ofte, slik at barnet blir kjent med trafikkbildet og eventuelle utfordringer på veien.

En god og trygg sykkelopplæring gir barna bedre kontroll på sykkelen.  bedre enn første gang du ser det store, stolte smilet fra et barn som plutselig har lært å sykle helt selv? Ikke så mye.

 

Bypakka ønsker alle ferske syklister en god, trygg sykkelsommer!

 

Foto: Adrian Friis

I et brev fra Samferdselsdepartementet fremgår det at regjeringen nå har fastsatt et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk.

– Vi er veldig fornøyd med at det videreutviklede nullvekstmålet nå er på plass. Dette er et viktig premiss for å kunne starte forhandlinger om en byvekstavtale, sier leder av styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma, Jon-Ivar Nygård.

Møte med Samferdselsdepartementet 

Onsdag 17. juni møtte ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg, Jon-Ivar Nygård og ordføreren i Sindre Martinsen-Evje, samt fylkesråd i Viken Tonje Brenna, med statssekretær Ingelin Noresjø.

Jobber med videreføring av portefølje

Foreløpig er ikke en videreføring av Bypakke Nedre Glomma avklart. Det er nedsatt en gruppe som skal se på mulighetene for å redusere kostnader i den eksisterende porteføljen. Også dette vil bli tema i møtet med statssekretæren.

– Vi ser frem til møtet og å få en avklaring på om det trengs nye lokalpolitiske vedtak, sier Martinsen-Evje.

Inndeling i soner, større fokus på hensyn

Den nye målformuleringen er tydeligere på hvilke hensyn som ligger til grunn for nullvekstmålet, samtidig som den viderefører målet om nullvekst i personbiltrafikken. Målet er formulert slik:

I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Det åpnes for at avtaleområdet kan deles opp i inntil tre ulike soner slik at måloppnåelsen følges opp der hensynene bak nullvekstmålet er til stede.

– Inndeling av byer i soner er en spennende mulighet som det kan jobbes videre med. Det er stor forskjell på trafikken i ulike deler av Nedre Glomma, sier Nygård.

 

 

Den største påvirkningen koronasituasjonen har hatt på trafikkbildet er at morgen- og ettermiddagsrushet i en lengre periode var borte. Det viser registreringer Statens vegvesen gjør på Sarpebrua og Fredrikstadbrua.

Den 12. mars kom beskjeden fra myndighetene som over natten stengte ned store deler av Norge. Hjemmekontor kombinert med aktivisering av de minste og digitale skolehverdager for barn og ungdom, har gjort et drastisk utslag på trafikkbildet for Nedre Glomma.

Kollektivtilbudet har gått for fullt, men aldri tidligere har vi hørt oppmaningen om å ikke reise kollektivt med mindre det er strengt nødvendig, og dersom man ikke er en del av den samfunnskritiske arbeidsstokken.

Effekten nedstengingen av samfunnet har hatt på trafikken i Nedre Glomma kan vi se tydelig i tall fra Statens Vegvesens trafikkregistreringspunkter. Trafikktallene er sikre, men skrivebordsøvelsen det er å tyde resultatene gir oss ingen fasit.

Krysningene av Glomma i Sarpsborg og Fredrikstad er de mest trafikkerte vegstrekningene vi har i Nedre Glomma. Begge bruene har så stor trafikk at små tilfeldige variasjoner ikke gir nevneverdige utslag. I tillegg kan det være interessant å se på trafikken over Sandesund på E6, da det med «stengte» grenseoverganger, kun gjenstår innenlandstrafikk.

Trafikken varierer gjennom året

Før vi ser på trafikken i registreringspunktene for Nedre Glomma, skal vi se på denne illustrasjonen fra Statens Vegvesens V.714 som viser forventet variasjon i trafikkmengder gjennom året. Vi kan altså ikke tilskrive alle endringer i biltrafikken i denne perioden til koronasituasjonen, da det er noe variasjon over året.

(Trykk på illustrasjonen(e) for større bilde).

Perioden etter 12. mars sammenfaller med en periode hvor det er forventninger til stor variasjon i trafikkmengde fra uke til uke som vist med den røde ellipsen. Årsaken er alle fri- og helligdager som preger våren.

Det finnes tilsvarende illustrasjoner for ukesvariasjoner og døgnvariasjon for de ulike kategoriene av veier.

Endringer i antall kjøretøy under 5,6 meters lengde

Kjøretøy med lengde mindre enn 5,6 meter er den kategorien som benyttes for å si noe om antallet personbiler i trafikken. Det er også andre typer kjøretøy som havner i denne kategorien, men majoriteten er vanlige personbiler.

Grafen under er en fremstilling av antall kjøretøy med en lengde mindre enn 5,6 meter som er registrert på hverdager i perioden 03. mars til 02. juni i de utvalgte registreringspunktene.

Vi ser en nokså lik utvikling i trafikken på de tre veistrekningene. Forskjellen er at 20 prosent av kjøretøyene forsvinner den 13. mars på Fredrikstadbrua og Sarpebrua, mens det på E6 er en sterk økning i trafikken. Karantene for innreise fra Sverige innføres den 17. mars.

I de påfølgende ukene etter 12. mars fortsetter trafikken å minke. Trafikkmengden reduseres med omtrent 30 prosent over Fredrikstadbrua og Sarpebrua, og på det meste er 50 prosent av trafikken på E6 vekk.

Etter cirka 14 dager i en situasjon med full nedstenging og mye usikkerhet, ser vi at trafikken begynner å ta seg opp fra og med uke 12/13.
Trafikken vokser jevnt fra og med da med det som fremstår som nivåendringer knyttet til fri- og helligdagene. Trafikken er tilbake til sitt normale før koronanivå rundt pinse.

Økningen kan skyldes «nye» bilister

At antallet kjøretøy på strekningene er tilbake på samme nivå som før nedstengningen reiser noen spørsmål, all den tid det fortsatt er mange arbeidsreisende som jobber fra hjemmekontor. En årsak kan være at selv med et kollektivtilbud som går for fullt, anbefaler hverken myndigheter eller kollektivselskaper at man reiser kollektivt med mindre det er strengt nødvendig. Det betyr at veldig mye mobilitet i Nedre Glomma forsvant 12. mars med omtrent null kollektivreisende, i tillegg til bortfallet av biler på veiene.

Når samfunnet så gradvis har åpnet opp igjen og antallet biler har steget, er det mulig at de som tidligere kjørte bil til jobb fortsatt sitter på hjemmekontor, mens de som før reiste kollektivt til jobb nå kjører bil. Altså at det er «nye» bilister som står for veksten. Dette kan vi få en tydeligere indikasjon på dersom antallet biler på veiene øker videre utover det nivået som er normalt, mens kollektivtilbudet fortsatt har få reisende.

Også nedgang i antallet større kjøretøy

Kjøretøy med lengde over 5,6 meter er i all hovedsak en indikasjon på antallet busser, lastebiler og trailere på veiene.
Grafen under er en fremstilling av antall kjøretøy med en lengde over 5,6 meter som er registrert på hverdager i perioden 03. mars til 02. juni i de utvalgte registreringspunktene.

Vi ser også et fall i denne typen kjøretøyer etter 12. mars, dog ikke et like stort som for personbiler. Nivået på trafikken er også raskere tilbake til normalen enn personbiltrafikken. Økningen i antallet utover det «normale» fra og med påsken, kan muligens forklares med at det er en gitt sum varer som skal distribueres over færre tilgjengelige dager.

Endringer i når på dagen trafikken forekommer

Det er også interessant å se på trafikken for noen utvalgte dager for å kunne si noe om hvilken trafikk som har forsvunnet og hvilken som har kommet tilbake.

Vi har valgt ut noen datoer for dette formålet. For diagrammene representerer den stiplede linjen for 04. mars situasjonen før-korona, mens de andre datoene er tilpasset veien tilbake mot en normal trafikkmengde.

Trafikken over Fredrikstadbrua:

  • Morgen og ettermiddagsrushet forsvant, og mens ettermiddagsrushet er tilbake er det fortsatt færre biler på veiene om morgenen.
    Den opprinnelige årsaken er nok at mange har jobbet hjemmefra og kjøreturer til og fra jobb ble vekk. Når folk gradvis har returnert til kontoret er det nok mange som har utøvd en form for forskjøvet arbeidsstart om morgenen etter å ha kjørt barn til barnehage eller skole.
  • Mer trafikk på sen morgen/formiddag – Enten som et resultat av forskjøvet arbeidstart eller mange som får unna noen ærender.
  • Ingen unormalerheter i ettermiddagstrafikken som skulle tilsi at flere starter og slutter senere på jobb, men dette kan kamufleres av at mye av den normale ettermiddagstrafikken antageligvis ikke forekommer.

Trafikken over Sarpebrua:

  • Ser det samme her som i Fredrikstad, at morgen- og ettermiddagsrushet forsvinner.
  • Mens toppunktene i Fredrikstad holder seg konstante, ser vi i Sarpsborg at toppen på ettermiddagen kommer en time tidligere enn vanlig.

Trafikken på E6:

  • Det er generelt mindre trafikk, men trafikken har ikke endret mønster over dagen.

 

Foto øverst i saken: Ove Töpfer

Leserinnlegg: I dag markerer Bypakke Nedre Glomma Verdens sykkeldag. FN mener sykkelen skal markeres med en egen dag fordi sykkelen er et rimelig, pålitelig og miljøvennlig transportmiddel. Og i tillegg en løsning på noen av våre største utfordringer, som kø på veiene, luftforurensing og for lite mosjon.

Bypakka har ambisiøse mål for at Nedre Glomma skal bli et bedre område å bo, leve og sykle i. Vi har planer om et sammenhengende sykkelnett som binder sammen byene våre og områdene rundt. Som syklist skal du føle deg trygg og komme effektivt frem. Det skal være enkelt å sykle når du skal i butikken, levere i barnehagen eller på jobb.

Det er fortsatt et stykke igjen til dette målet er nådd, men vi har tatt fatt på veien. På landsbasis blir cirka fem prosent av alle reiser gjennomført med sykkel. Det samme gjelder for Nedre Glomma, men målet vårt er en sykkelandel på 12 prosent. Verdens sykkeldag minner oss om hvor vi skal i fremtiden.

Denne våren er det en unntakstilstand som i høyeste grad har påvirket måten vi reiser på. Akkurat nå er det en transportrevolusjon på gang i en rekke storbyer for å hindre spredning av smitte. I by etter by lages det milevis med sykkelveier. I Paris får du betalt om du dropper å reise med T-banen og heller skaffer deg sykkel. Det er offensivt, nytenkende politikk og viser at sykkelen er høyaktuell som løsning på de utfordringene både sprengt veikapasitet og Covid-19 fører med seg.

Jeg har tro på at vi kan bli langt flinkere til å bruke sykkel som transportmiddel. Selv har jeg vært en ivrig jobbsyklist i mange år. Der er en fin måte å få litt mosjon i hverdagen, samtidig som man slipper å stå i kø. Kanskje også din jobbreise kunne vært gjort med sykkel?

Bypakka har startet mobilitetsordningen HjemJobbHjem. Sammen med bedrifter skal vi bidra til at ansatte velger å sykle, gå eller ta buss når de skal til og fra jobb. Vi er godt i gang med å rekruttere bedrifter til å bli medlemmer, og gleder oss over at over tusen ansatte allerede er med gjennom sin bedrift. Jeg har tro på at HjemJobbHjem vil gjøre at flere velger miljøvennlige arbeidsreiser – og ser fordelene med det.

De siste ukene har samfunnet gradvis blitt åpnet igjen. Flere har forlatt hjemmekontoret og kommet tilbake til arbeidsplassene sine. Men smittefaren er dessverre ikke over. Dersom du ikke er en aktiv syklist fra før, så er tidspunktet for å prøve sykling kanskje riktig akkurat nå?

Å oppleve reiseveien fra sykkelsetet kan nemlig gi en helt ny opplevelse. Dessuten er det godt for alle med frisk luft, vind i håret (for de som har det) og noen gode tråkk som får blodpumpa i gang.

Vi i Bypakka setter sykkelen på hedersplass i dag – setter du deg på sykkelsetet?

Jeg ønsker deg en trygg og god sykkelsommer!

Jostein Haug, daglig leder i Bypakke Nedre Glomma.

Leserinnlegget har vært publisert i Fredriksstad blad og i Sarpsborg Arbeiderblad.