Med en økonomisk ramme på 10.771 millioner 2023-kroner, får vi et effektivt, miljøvennlig og robust transportsystem i Nedre Glomma-regionen. Dette ble vedtatt i Stortinget 13. april. Indeksreguleringer har økt beløpet fra 8.940 til 10.771 millioner kroner.
Jobben kan starte for alvor. Målet er å gjøre hverdagen enklere for alle som ferdes i regionen. Klimagassutslipp, luftforurensning og støy i byområdene skal reduseres. Veksten i persontrafikken skal skje med kollektivtransport, sykling og gåing. Vi skal arbeide for å nå de statlige målene for antall drepte og skadde i trafikken.
Her kan du lese Stortingsproposisjonen og saken.
Lokalt forankret
24. februar 2022 ble fase 2 vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune. Allerede i desember 2021 vedtok bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad fase 2 av Bypakke Nedre Glomma. Det betyr at den lokalpolitiske behandlingen er gjennomført.
Det er partene i Bypakke Nedre Glomma har utarbeidet prosjektportefølge og en innretning for finansiering av den. Bla ned på siden for å lese mer om prosjektene som inngår i fase 2 og finansiering.
– Dette er bra for hele regionen, byenes attraktivitet og næringsutvikling. Å forbedre selve hovedpulsåren mellom Sarpsborg og Fredrikstad, fylkesvei 109, er ett av de viktigste prosjektene som nå står på trappene, sier Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen, som også er leder av styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma.
Prosjektene, som også er vedtatt lokalt, er mange og omfattende.
De viktigste er riksvei 22 på strekningen Hafslund – Donderen, og nye bruer både ved Sarpsfossen og over Glomma i Fredrikstad. Det iverksettes også en rekke prosjekter for å legge til rette for kollektivtransport, sykling og gåing.
Byene samarbeider
Nå skal de to byene, fylkeskommunen og staten samarbeide om å utvikle regionen. Aktiviteten i byggeperioden vil bli stor ved at det investeres nesten 10 milliarder kroner i årene som kommer. Det skal utvikles gode trafikale knutepunkter, fremkommeligheten skal bedres, og utslippene fra veitrafikken skal reduseres.
Det blir oppstart av bompengeinnkreving fase 2 i januar 2024, med varighet på inntil 15 år. Bompengeinnkrevingen for fase 1 i Fredrikstad (unntatt Kråkerøy) er satt på pause fra mai og ut 2023. Bypakke fase 2 gjør det mulig å starte forhandlinger med Staten om en byvekstavtale. En slik avtale vil bidra med betydelig økte midler til regionen. Disse midlene kan benyttes til blant annet et bedre kollektivtilbud.
Dette inngår i fase 2
-
Disse prosjektene inngår i fase 2 av bypakka
Målet med fase 2 er å løse de største transportutfordringene vi har i Nedre Glomma.
Fase 2 er også et viktig virkemiddel for byutvikling. Ved å legge til rette med mer infrastruktur for at flere kan sykle og gå, styrker vi bysentrene og næringslivet. Det gjør vi gjennom å skape et mer effektivt transportsystem med bedre fremkommelighet for alle reisende. Vi jobber også for å oppnå nullvisjonen – at det innen 2050 skal være null hardt skadde og drepte i trafikken.
Tabellen under viser de fire store veiprosjektene som er planlagt gjennomført i fase 2.
Mindre tiltak er et utvalg mindre prosjekter som skal gi bedre, sammenhengende infrastruktur for syklister, gående og for kollektivtrafikken. Se mer informasjon om programområdetiltak i egen fane.
Prosjektene i tabellen er på et overordnet planleggingsnivå. De fire store prosjektene ligger i den rekkefølgen det er antatt at byggingen kan starte opp.
I porteføljen er det planlagt to nye veibruer over Glomma, en i Sarpsborg og en i Fredrikstad. Disse vil gjøre kryssingen av Glomma mindre sårbar enn den er i dag. Det blir utbedringer på fv. 109 for å unngå kødannelser, samt for å sikre bedre fremkommelighet for buss og taxi.
Det er satt opp følgende prioritering for bruk av kjørefeltene:
- Kollektivtrafikk (buss og taxi)
- Tungbiler
- Sambruk (2+ eller 3+)
- Nullutslippskjøretøy
Det er kun der det er tre eller fire felt det settes begrensninger og prioritering av bruken av kjørefeltene. Kollektivtrafikken prioriteres først. Avhengig av hvor mye kapasitet som gjenstår slippes de andre inn. Dersom kapasiteten blir for liten fjernes tillatelsen for bruk av feltet.
-
Programområdetiltak
Programområdetiltak/mindre tiltak er et utvalg mindre prosjekter som skal bidra til sammenhengende løsninger og gode overganger mellom transportmidler. De skal også bidra til en økning i reiser med kollektiv, gange og sykkel og bygge opp under de store prosjektene (se tabell med oversikt over fase 2). Derfor er det viktig å prioritere bedre tilrettelegging for disse brukerne.
Planen «Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad» (2017) er lagt til grunn for sykkelprosjektene i begge kommunene. Sykkelrosjektene skal oppfylle hovedsykkelplanen og gi bedre, sammenhengende infrastruktur for syklister.
Prosjektene skal også binde sammen lokalsentra med hverandre og med sentrum. Det er vektlagt prosjekter som gir god tilgang til handelsområder, steder med mange arbeidsplasser, skoler, og til mye besøkte rekreasjonsområder.
Prosjekter for kommunal- og fylkeskommunal vei
- Fv. 118 Undergang ved Tune kirke
- Fergeleier – Utvikling og oppgradering
- Gang- og sykkelvei langs Dikeveien
- Etablere sykkelvei med fortau i forlengelsen av Vingulmorkveien og til ny undergang under fv. 118
- Sykkelvei med fortau langs Tuneveien fra fv. 118 til bro over E6
- Holdeplasser på fv. 118 Skjebergveien
- Holdeplasser og sykkelvei med fortau langs Leiegata
- Sykkelvei med fortau langs Traraveien mellom Glemmengata og Åsebråtveien
- Gang- og sykkelvei langs fv. 581 Nordbyveien, fra Edvard Strands vei til golfbanen
- Gang- og sykkelvei i Greåkerdalen
- Sykkelvei med fortau mellom Brohodet og Torsnesveien
- Eget anlegg sykkel langs Tuneveien, fra bro over E6 til rundkjøringen ved Quality Hotel Sarpsborg
- Gang- og sykkelvei langs fv. 108 mellom Trolldalen og Kjøkøysund bro
- Ladeinfrastruktur for ferger
- Sykkelinfrastruktur i Sarpsborg
- Eget anlegg for sykkel langs fv. 108 fra Fuglevik Li til Bekkhus
- Holdeplasser langs fv. 117 mellom Ørebekk og Ålekilene
- Gang- og sykkelvei langs fv. 109 i Torsbekkdalen
- Kollektivtilrettelegging langs fv. 109 mellom Råbekken og Fredrikstad sentrum
Programområdetiltak for riksvei
- Rv. 22 Nygårdshaugen – Holmegil
- Rv. 110 St. Croix – Brohodet vest, inkludert kapellveien
- Rv. 22 Torp
- Rv. 22 Universell utforming av holdeplasser
- Fv. 118 Skjeberg
- Rv. 110 Brohodet øst – Rakkestadsvingen
- Rv. 110 Skåra – Ørmen
- Rv. 22 Kampenes – Ise
Trykk her for kart og mer informasjon om hvert enkelt prosjekt (PDF).
- Takster
-
Plassering av bomstasjoner
Her kommer bomstasjonene:
-
Innspill fra referansemiljøet
Underveis i prosessen med utarbeidelse av fase 2 har Bypakkas referansemiljø vært involvert og har ved flere anledninger fått mulighet til å gi sine innspill til fase 2. Referansemiljøet har i forbindelse med fase 2 vært utvidet med flere organisasjoner for å få et bredt grunnlag til å vurdere arbeidet og kunne ta hensyn til flere interesser.
Her kan du lese alle innspillene fra næringslivet og interesseorganisasjoner.
Innspill fra Fredrikstad næringsforening
Innspill fra Norges Lastebileierforbund
Innspill fra Norges Taxiforbund
Innspill fra Norsk elbilforening
Innspill fra Sarpsborg Næringsforening
Innspill fra Syklistforeningen Nedre Glomma
-
Skal forhandle om byvekstavtale
Midler fra en byvekstavtale kommer i tillegg til den planlagte finansieringen av porteføljen. I dag har Bypakke Nedre Glomma en avtale med staten om belønningsmidler. Belønningsmidler som ordning skal fase ut og byvekstavtaler tar over. Byvekstavtale er en avtale Nedre Glomma kan inngå inngår med staten, hvor vi forplikter oss til å nå nullvekstmålet.
Som en budsjettlekkasje 22. august kunngjorde samferdselsministeren av staten er forhandlingsklare for en byvekstavtale med Nedre Glomma-regionen. Regjeringen går inn for at Nedre Glomma skal få 867 millioner kroner mer til å sikre at flere velger kollektivreiser, sykkel og gange de neste ti årene. Forhandlingsgrunnlaget er 86,7 millioner kroner årlig.
Med den fordelingsnøkkelen vi har for belønningsmidler, er det trolig at Nedre Glomma vil få ca. 140 millioner årlig i en avtale på ti år. Det tilsvarer 1400 millioner kroner over en tiårsperiode. Disse midlene skal benyttes til å bygge mer gang- og sykkelvei, til å gjøre utbedringer for kollektivtrafikken, til finansiering av mobiltetstiltak og mer.
