Alt om bomåpningen 2024

Koronaens påvirkning på biltrafikken

Den største påvirkningen koronasituasjonen har hatt på trafikkbildet er at morgen- og ettermiddagsrushet i en lengre periode var borte. Det viser registreringer Statens vegvesen gjør på Sarpebrua og Fredrikstadbrua.

Den 12. mars kom beskjeden fra myndighetene som over natten stengte ned store deler av Norge. Hjemmekontor kombinert med aktivisering av de minste og digitale skolehverdager for barn og ungdom, har gjort et drastisk utslag på trafikkbildet for Nedre Glomma.

Kollektivtilbudet har gått for fullt, men aldri tidligere har vi hørt oppmaningen om å ikke reise kollektivt med mindre det er strengt nødvendig, og dersom man ikke er en del av den samfunnskritiske arbeidsstokken.

Effekten nedstengingen av samfunnet har hatt på trafikken i Nedre Glomma kan vi se tydelig i tall fra Statens Vegvesens trafikkregistreringspunkter. Trafikktallene er sikre, men skrivebordsøvelsen det er å tyde resultatene gir oss ingen fasit.

Krysningene av Glomma i Sarpsborg og Fredrikstad er de mest trafikkerte vegstrekningene vi har i Nedre Glomma. Begge bruene har så stor trafikk at små tilfeldige variasjoner ikke gir nevneverdige utslag. I tillegg kan det være interessant å se på trafikken over Sandesund på E6, da det med «stengte» grenseoverganger, kun gjenstår innenlandstrafikk.

Trafikken varierer gjennom året

Før vi ser på trafikken i registreringspunktene for Nedre Glomma, skal vi se på denne illustrasjonen fra Statens Vegvesens V.714 som viser forventet variasjon i trafikkmengder gjennom året. Vi kan altså ikke tilskrive alle endringer i biltrafikken i denne perioden til koronasituasjonen, da det er noe variasjon over året.

(Trykk på illustrasjonen(e) for større bilde).

Perioden etter 12. mars sammenfaller med en periode hvor det er forventninger til stor variasjon i trafikkmengde fra uke til uke som vist med den røde ellipsen. Årsaken er alle fri- og helligdager som preger våren.

Det finnes tilsvarende illustrasjoner for ukesvariasjoner og døgnvariasjon for de ulike kategoriene av veier.

Endringer i antall kjøretøy under 5,6 meters lengde

Kjøretøy med lengde mindre enn 5,6 meter er den kategorien som benyttes for å si noe om antallet personbiler i trafikken. Det er også andre typer kjøretøy som havner i denne kategorien, men majoriteten er vanlige personbiler.

Grafen under er en fremstilling av antall kjøretøy med en lengde mindre enn 5,6 meter som er registrert på hverdager i perioden 03. mars til 02. juni i de utvalgte registreringspunktene.

Vi ser en nokså lik utvikling i trafikken på de tre veistrekningene. Forskjellen er at 20 prosent av kjøretøyene forsvinner den 13. mars på Fredrikstadbrua og Sarpebrua, mens det på E6 er en sterk økning i trafikken. Karantene for innreise fra Sverige innføres den 17. mars.

I de påfølgende ukene etter 12. mars fortsetter trafikken å minke. Trafikkmengden reduseres med omtrent 30 prosent over Fredrikstadbrua og Sarpebrua, og på det meste er 50 prosent av trafikken på E6 vekk.

Etter cirka 14 dager i en situasjon med full nedstenging og mye usikkerhet, ser vi at trafikken begynner å ta seg opp fra og med uke 12/13.
Trafikken vokser jevnt fra og med da med det som fremstår som nivåendringer knyttet til fri- og helligdagene. Trafikken er tilbake til sitt normale før koronanivå rundt pinse.

Økningen kan skyldes «nye» bilister

At antallet kjøretøy på strekningene er tilbake på samme nivå som før nedstengningen reiser noen spørsmål, all den tid det fortsatt er mange arbeidsreisende som jobber fra hjemmekontor. En årsak kan være at selv med et kollektivtilbud som går for fullt, anbefaler hverken myndigheter eller kollektivselskaper at man reiser kollektivt med mindre det er strengt nødvendig. Det betyr at veldig mye mobilitet i Nedre Glomma forsvant 12. mars med omtrent null kollektivreisende, i tillegg til bortfallet av biler på veiene.

Når samfunnet så gradvis har åpnet opp igjen og antallet biler har steget, er det mulig at de som tidligere kjørte bil til jobb fortsatt sitter på hjemmekontor, mens de som før reiste kollektivt til jobb nå kjører bil. Altså at det er «nye» bilister som står for veksten. Dette kan vi få en tydeligere indikasjon på dersom antallet biler på veiene øker videre utover det nivået som er normalt, mens kollektivtilbudet fortsatt har få reisende.

Også nedgang i antallet større kjøretøy

Kjøretøy med lengde over 5,6 meter er i all hovedsak en indikasjon på antallet busser, lastebiler og trailere på veiene.
Grafen under er en fremstilling av antall kjøretøy med en lengde over 5,6 meter som er registrert på hverdager i perioden 03. mars til 02. juni i de utvalgte registreringspunktene.

Vi ser også et fall i denne typen kjøretøyer etter 12. mars, dog ikke et like stort som for personbiler. Nivået på trafikken er også raskere tilbake til normalen enn personbiltrafikken. Økningen i antallet utover det «normale» fra og med påsken, kan muligens forklares med at det er en gitt sum varer som skal distribueres over færre tilgjengelige dager.

Endringer i når på dagen trafikken forekommer

Det er også interessant å se på trafikken for noen utvalgte dager for å kunne si noe om hvilken trafikk som har forsvunnet og hvilken som har kommet tilbake.

Vi har valgt ut noen datoer for dette formålet. For diagrammene representerer den stiplede linjen for 04. mars situasjonen før-korona, mens de andre datoene er tilpasset veien tilbake mot en normal trafikkmengde.

Trafikken over Fredrikstadbrua:

  • Morgen og ettermiddagsrushet forsvant, og mens ettermiddagsrushet er tilbake er det fortsatt færre biler på veiene om morgenen.
    Den opprinnelige årsaken er nok at mange har jobbet hjemmefra og kjøreturer til og fra jobb ble vekk. Når folk gradvis har returnert til kontoret er det nok mange som har utøvd en form for forskjøvet arbeidsstart om morgenen etter å ha kjørt barn til barnehage eller skole.
  • Mer trafikk på sen morgen/formiddag – Enten som et resultat av forskjøvet arbeidstart eller mange som får unna noen ærender.
  • Ingen unormalerheter i ettermiddagstrafikken som skulle tilsi at flere starter og slutter senere på jobb, men dette kan kamufleres av at mye av den normale ettermiddagstrafikken antageligvis ikke forekommer.

Trafikken over Sarpebrua:

  • Ser det samme her som i Fredrikstad, at morgen- og ettermiddagsrushet forsvinner.
  • Mens toppunktene i Fredrikstad holder seg konstante, ser vi i Sarpsborg at toppen på ettermiddagen kommer en time tidligere enn vanlig.

Trafikken på E6:

  • Det er generelt mindre trafikk, men trafikken har ikke endret mønster over dagen.

 

Foto øverst i saken: Ove Töpfer