Befolkningen øker, men med nullvekstmålet skal samfunnet sørge for at personbiltrafikken ikke øker. Vekst i persontransport skal skje i kollektivtrafikken, og med sykling eller gange.
Mange biler på veiene bidrar til kø, dårlig luftkvalitet og støy i Nedre Glomma-regionen, på lik linje med de største byområdene i Norge.
Byvekstavtale som virkemiddel
Samtidig legger veianleggene beslag på store arealer i byene. Byvekstavtalene er statlige virkemidler for å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet. Målet er også mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Effektiv arealbruk er også avgjørende for å gjøre det bedre. Målet er å stanse veksten i persontransport med bil – kalt nullvekstmålet.
Våre politikere vedtar restriktive tiltak som øker kostnadene eller tidsbruken ved bilkjøring, gjør kollektivtransport, gange og sykkel mer attraktivt. Miljødirektoratet beskriver ulike tiltak. Begrensning av hastighet på veiene, fartshumper, bompenger og arealplanlegging er noen av elementene. Parkeringstiltak skaper ofte støy i lokalsamfunnet, men er likevel en nødvendighet for å nå nullvekstmålet. Både kommunene og fylkeskommunen har virkemidler og handlingsrom for jobbe med dette viktige samferdselsområdet. Bypakke Nedre Glomma jobber med handlingsplaner og tiltak som stimulerer arbeidet på vei mot nullvekstmålet.
Største byområdene
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er de fire største byområdene i Norge. Alle områdene har fornyet sine byvekstavtaler med staten, og de forplikter seg til at veksten i personbiltrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. Forslaget til byvekstavtale mellom staten og Nedre Glomma-regionen ble ferdigforhandlet før sommeren i år. I høst skal den behandles, og trolig vedtas, i regjeringen, bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad og på fylkestinget. Deretter kan regionen vår de neste ti årene jobbe på samme måten som de større byregionene, på vei mot nullvekstmålet. Det vil også vanke økonomiske bidrag fra staten som muliggjør en rekke tiltak.
Erfaringene så langt fra de fire største byområdene, viser at det er krevende å jobbe med mindre bilbruk. Undersøkelser viser at mange ønsker mindre bruk av bil, men vet ikke helt hvordan de skal få det til. Innføring av bompenger kalles et restriktivt virkemiddel, på lik linje med parkeringsbegrensninger. Styrking av kollektivtilbudet, billigere billetter og bedre gang- og sykkelveier er positive virkemidler.
Bilbruk er dyrt
Personbil gir de fleste mennesker god fleksibilitet i hverdagen, og bevegelsesmessig handlefrihet. Men det koster ikke bare i form av forurensning og gir miljøkonsekvenser på mange måter. Det koster også mye penger.
Verdifallet på bilen er for de aller fleste den største bilkostnaden. Mange vrir seg over stadig økende drivstoffpriser, bompenger og forsikringer. Men det å kjøre bil har mange flere kostnader, som gjør den årlige summen høy. Det kan for veldig mange reelt sett koste over 100.000 kroner i året å eie og bruke en bil.
Her skriver NAF mye relevant om kostnader knyttet til bilhold. Mange opplever dessuten uforutsette kostnader som dukker opp når de eier og bruker personbil. Disse tingene er viktige å ta med seg i sin egen kost-/nyttevurdering av egen transport.
Bilen vil komme til å være et viktig og nyttig transportmiddel for de aller fleste også fremover. Men samfunnets ulemper med økende trafikk er såpass store at nullvekstmålet står sterkt.
