– Jeg bruker sykkelen nesten daglig, fra tidlig vår til sen høst, fordi det er en fantastisk måte å komme seg fram på. Men det hender jeg sitter med hjertet i halsen enkelte strekninger, forteller Roger Amundsen.
66-åringen, som mange sikkert vil kjenne igjen som musikalsk leder i revygruppa «Fredrikstadguttane», er bosatt på Begby. Nesten daglig tar han den 6-7 kilometer lange veien til humorgjengens lattersmie i sentrum.
– Har jeg en sjelden gang dårlig tid, blir det raskeste veien over Fredrikstad-brua. Om ikke, sykler jeg til Gamlebyen og tar fergen over. Jeg har alltid elsket å bruke sykkelen. Det gir god trim og frisk luft, og du kommer i kontakt med omgivelsene på en helt annen måte enn å kjøre bil. Rett og slett ille trivelig!
– Og at du sparer både penger og miljøet, er en fin bonus!
Forsøker å ta minst mulig plass
Roger sykler mest mulig «innaskjærs», samt via lysløypa på Østsiden, når han har satt kursen mot fergestedet i Gamlebyen. Likevel er det ikke til å unngå at han må ut på trafikkerte strekninger og dele veibanen både med biler og tungtrafikk.
– Selv om jeg er en erfaren syklist og forsøker å ta minst mulig plass, føler jeg meg slett ikke trygg i slike situasjoner. Du kjenner dragsuget godt når trailerne suser forbi deg, som fort kan føre til at sykkelen vingler litt.
– Jeg kan forstå at mange opplever ubehagelig at de velger å ta bilen neste gang. Derfor er det helt avgjørende at det legges til rette for syklende for å få opp antallet syklister. Jeg vil også oppfordre sjåførene til å dempe farten og ta ut god margin når de kjører forbi en syklist, selv på smale veier.
Veibane eller fortau?
I Fredrikstad sentrum sykler han gjerne på Bryggepromenaden for å komme seg gjennom byen, vel og merke om den ikke er stappfull av gående.
– Også ellers i sentrumsområdet, sykler jeg som regel på fortauene der det lar seg gjøre. Men det blir alltid en vurdering i forhold til trafikken og veiforholdene. Og ikke minst om jeg har tidspress. Ulempen med å sykle på fortau, er at du ofte må opp og ned fortauskanter, som betinger ekstra forsiktighet.
Roger er klar over at han kan sykle på gangvei og fortau kun når han ikke er til hinder eller fare for gående. Er det mange som benytter fortauet, sier reglene at han skal gå av og trille sykkelen.
– Det er nok ytterst sjelden jeg går av sykkelen og leier den på fortauet for å unngå å komme i konflikt med gående. Da velger jeg veibanen.
Med stadig flere elsparkesykler som skal dele framkommeligheten med de gående og syklende i sentrumsområdet, krever det stor oppmerksomhet av alle parter, minner han om – og gir samtidig skryt til kommunen for gode vilkår for syklistene i Fredrikstad sentrum, til tross de begrensningene som naturlig finnes.
Både bilist og syklist
Som de fleste voksne syklister, kjører Roger også bil jevnlig. Når han har bilistrollen i trafikken, er han ekstra oppmerksom på syklister langs veien.
– Jeg er bevisst på å kjøre slik jeg selv som syklist ønsker at bilene skal «oppføre seg». Men det hender jeg undres over hvorfor syklistene bruker veibanen når det går en gang- og sykkelsti parallelt med veien. Samtidig forstår jeg at det er mer forutsigbart og trygt å sykle på veien for de som er ute på en treningstur og holder høy fart.
Selv om han først og fremst bruker sykkel for å komme seg fra A til B i behagelig tempo, har også Fredrikstadguttanes kapellmester og musikalske alibi fått sin dose med melkesyre, forteller han.
– Pål Nielsen, Atle Jensen og jeg syklet Grenserittet i 2010 som en del av forberedelsene til et revynummer om dette fenomenet, og jeg deltok også året etter.
Det betinget naturlig nok en del trening både i terreng og langs landeveien i forkant.
– Selv om det er trivelig å sykle flere i bredden langs veien, var vi bevisste på å bruke minst mulig av veibanen for å unngå å skape irritasjon og farlige situasjoner.
At både bilister og syklister har forståelse for hverandre, er den beste måten å dempe konfliktnivået på, mener han.
– Ingen ønsker å være årsak til at det skjer ulykker, og om alle parter tar hensyn til hverandre og har litt tålmodighet, går det som regel bra!
– Hvordan gikk det i Grenserittet?
– La meg si det slik: Revyinnslaget var langt mer morsomt!
Kjekt å vite om sykling:
- Det er forbudt å sykle på motorveier og på veier som er skiltet med forbud mot syklister, for eksempel på noen bruer og i mange tunneler. Ellers kan du i utgangspunktet sykle overalt så lenge du sykler med kjøreretningen og følger skiltingen.
- Som syklist er du mindre synlig enn biler og mer utsatt for ulykker.
- Når du sykler i kjørebanen, gjelder de samme vikepliktsreglene som for andre kjørende. I all hovedsak er det den såkalte «høyreregelen» som gjelder. Dette vil si at du også på sykkel har vikeplikt for all trafikk som kommer fra høyre når du sykler i kjørebanen, hvis ikke annet er oppgitt ved skilting eller trafikklys.
- Syklister som sykler fortere enn 25–30 km/t skal ikke bruke gang- og sykkelveg, men heller sykle i kjørebanen.
- Det er fullt lovlig å sykle flere personer i bredden, men det anbefales sterkt å vise hensyn ved å slippe frem trafikken på passende steder. Du har et personlig ansvar for at din atferd i trafikken ikke skaper farlige og vanskelige situasjoner for andre trafikanter.
- Som syklist er du pålagt å ha hvitt eller gult lys foran på sykkelen, rødt lys bak og reflekser på pedalene når det er mørkt. Mangler du noe av dette kan du risikere bot.
- Det er ikke påbudt med sykkelhjelm, men det er likevel kjempeviktig å bruke hjelm for å unngå alvorlige skader dersom en ulykke skulle skje.
- Du kan sykle over gangfeltet så lenge du tar hensyn til gående, men det er viktig å huske at du ikke klassifiseres som fotgjenger, med mindre du går av sykkelen og triller den over gangfeltet. Det vil si at andre kjørende nødvendigvis ikke har vikeplikt for deg hvis du velger å sykle over gangfeltet.
- Det er ingen promillegrenser på sykkel, men du kan likevel bli straffet og miste førerkortet om du er overstadig beruset og sykler i trafikken.
Hva er nullvisjonen?
- Nullvisjonen er en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken, som ble vedtatt av Stortinget i 2001.
- Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker.
- Nullvisjonen innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket for atferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.
- Målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge har gitt resultater. I perioden 2010–2021 er antall drepte i veitrafikken redusert med 62 prosent, mens antall hardt skadde er redusert med 20 prosent.
Hva er nullvekstmålet?
- Vi blir stadig flere mennesker som skal forflytte oss i Sarpsborg og Fredrikstad, og ikke minst mellom de to byene. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere framkommelighet, sier nullvekstmålet at veksten skal skje gjennom økt bruk av kollektiv, sykling og gange.
- Målet er nedfelt i byvekstavtalen for Nedre Glomma, som er en avtale mellom Østfold fylkeskommune, staten og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner.
- Avtalens økonomiske ramme er på totalt 1,74 milliarder kroner over ti år, som skal gjøre det mer effektivt, sikkert og attraktivt å reise kollektivt, sykle og gå.
- I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene.
Her finner du mye mer lesestoff om trafikksikkerhet, forfattet av Statens vegvesen.
