– På finværsdager pynter jeg meg gjerne med leppestift, kler meg i fargerike klær og tar meg en tur rundt i byen. Jeg elsker å være ute blant folk. Jeg elsker livet, forteller 86-årige Synnøve Øisang.
Synnøve er bosatt i Sarpsborg sentrum, og er avhengig av rullator for å kunne komme seg ut. Om sommeren er Kirkeparken eller Kulåsparken et naturlig mål for utfluktene.
– Favorittstedet er krakken ved monumentet for de falne, i Kirkeparken. Der kan jeg sitte lenge og bare nyte synet av de flotte rhododendronbuskene, sier hun.
For å komme seg dit, må hun ta seg bortover noen fortau og krysse et par veier.
– Ikke noe problem, fastslår hun.
– Jeg går alltid over veien på et gangfelt, og bilene stopper i god tid for meg. Noen ganger i altfor god tid, allerede flere meter før jeg har nådd fram til gangfeltet. Da vinker jeg dem videre for å holde flyt i trafikken. Og så slipper jeg å føle at jeg må «gasse på» for å komme meg over. Du vet, det går ikke så fort med meg, men hodet er det ikke noe i veien med, sier hun med et stort smil.
Humøret er det heller ikke noe å utsette på!
Hensyn og samspill
– Hva med andre trafikanter, som syklister og el-sparkesyklister? Du møter vel også disse på din vei?
– Ja, spesielt el-sparkesykler har det blitt stadig flere av, og de holder jo ganske god fart noen ganger. Om jeg skal gjøre en sving med rullatoren, tar jeg alltid et blikk bakover for å se om det kommer en el-sparkesykkel. Øyekontakt er viktig!
– Men jeg skulle ønske at de hadde en ringebjelle på styret, som syklene har, slik at de kunne gitt et «pling» når de kom kjørende.
Den største utfordringen, er at det ofte er hensatt el-sparkesykler på fortau og gangstier som gjør det vanskelig å passere, sier hun.
(Her kan du se hvordan Statens vegvesen belyser samspill i trafikken)
– Jeg klarer som regel å ta meg rundt eller utenom, men det er nok verre for de som sitter i rullestol. Akkurat der er det et forbedringspotensial. Ellers tenker jeg at el-sparkesykler er kommet for å bli, og at det handler om at vi alle tar hensyn til hverandre i trafikkbildet.
– Som ellers i livet.
Bilist i 60 år
Jevnlig blir hun også hentet av sin datter for en kjøretur, som de begge setter stor pris på. Synnøve har selv kjørt bil i mer enn 60 år, inntil helsen satte en stopper for det for et par år siden.
– Jeg var veldig observant, kjørte etter forholdene og var heldigvis aldri innblandet i noen ulykker. Jeg følger fortsatt med på trafikken rundt meg som passasjer, for det er jo så viktig at man ser hverandre. Og det er så mange som har det så travelt. Hva stresser de for? Livet går jo fort nok likevel, sier hun retorisk.
– Hva betyr det for deg å kunne bevege deg trygt rundt utendørs?
– Det betyr svært mye. Jeg forsøker å ta meg en tur flere ganger ukentlig. I tillegg til at det gir god trim, er det flott å kunne slå av en prat med kjente – eller bare nyte stillheten i parken. Selv for en førkrigsmodell som meg, handler det om livskvalitet!
– Takk for at dere tar hensyn til meg, er den spreke og livsglade 86-åringens budskap til byens trafikanter.
Nullvisjonen
- Nullvisjonen er en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken, som ble vedtatt av Stortinget i 2001.
- Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker.
- Nullvisjonen innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket for atferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.
- Målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge har gitt resultater. I perioden 2010–2021 er antall drepte i veitrafikken redusert med 62 prosent, mens antall hardt skadde er redusert med 20 prosent.
Nullvekstmålet
- Vi blir stadig flere mennesker som skal forflytte oss i Sarpsborg og Fredrikstad, og ikke minst mellom de to byene. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere framkommelighet, sier nullvekstmålet at veksten skal skje gjennom økt bruk av kollektiv, sykling og gange.
- Målet er nedfelt i byvekstavtalen for Nedre Glomma, som er en avtale mellom Østfold fylkeskommune, staten og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner.
- Avtalens økonomiske ramme er på totalt 1,74 milliarder kroner over ti år, som skal gjøre det mer effektivt, sikkert og attraktivt å reise kollektivt, sykle og gå.
- I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene.
