Bypakke Nedre Glomma besto av fem offentlige parter. Nå er vi seks.
Bypakke Nedre Glomma var et samarbeid mellom Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Etter at byvekstavtalen ble signert forrige uke, er Statsforvalteren part nummer seks i bypakkesamarbeidet.
Gjennom byvekstavtalen med staten har vi forpliktet oss til at personbiltrafikken ikke skal øke selv om byene våre vokser og vi blir flere. Vi skal oppnå det vi kaller nullvekstmålet. Med dette målet for øyet jobber vi for å gjøre det enklere for flere å velge bort bilen, og heller reise med kollektivtransport, sykle eller gå.
I forhandlingsgruppen
Statsforvalteren har vært med i forhandlingene om byvekstavtale for Nedre Glomma. Dette er nytt sammenlignet med tidligere arbeid for Bypakke Nedre Glomma. Statsforvalterens rolle i arbeidet med byvekstavtalene er å ivareta statlig areal-, klima- og miljøpolitikk. Denne rollen er forankret i Statsforvalterens vanlige arbeidsoppgaver.
– Kommunenes arealplanlegging er avgjørende for å nå nullvekstmålet. Hvor det bygges boliger, arbeidsplasser, butikker, tjenester og tilbud påvirker hvor mye biltrafikk som skapes. Dette påvirker behovet for daglige reiser, lengden på reisene og konkurranseforholdet mellom bruk av privatbil og andre mer miljøvennlige transportformer, sier klima- og miljøverndirektør Gunhild Dalaker Tuseth, som har vært Statsforvalterens representant i forhandlingsutvalget.
Hun fortsetter i styringsgruppen, som Statens vegvesen nå leder.
Kommunenes arealplaner
Det er kommunenes arealplaner som avgjør hvor og hvordan det kan bygges. Det har, for noen år siden, vært gjennomført to runder med byutredninger som et kunnskapsgrunnlag før byvekstforhandlingene. Kommunene har, blant annet på bakgrunn av disse utredningene, satt seg noen mål om hvor fremtidig utbygging skal skje. Tall fra kommunene viser imidlertid at målene ikke nås. Statsforvalteren er opptatt av å nå nullvekstmålet og at byvekstavtalens del om arealutvikling og parkering følges opp. Avtalen sier blant annet at arealplanlegging skal benyttes aktivt som et virkemiddel på lik linje med tiltak innen samferdsel.
– Det er også behov for oppdatert kunnskap om kommunenes vedtatte arealplaner (kommuneplanens arealdel) er innrettet slik at målet nås. Det skal gjennomføres en analyse av dette tidlig i avtaleperioden. Videre skal det benyttes analyseverktøy for å få bedre kunnskap om arealplanleggingens virkning på nullvekstmålet, også i reguleringsplaner, forteller hun.
– Statsforvalteren er videre opptatt av at dette er et samarbeidsprosjekt og at myndighetene i fellesskap arbeider for å nå nullvekstmålet, sier Carl Henrik Jensen, som er Statsforvalterens representant i administrativ ledergruppe.
Han er fagleder i klima- og planseksjonen og arbeider til vanlig med å følge opp nasjonal arealpolitikk i kommunenes arealplaner. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Østfold og har god kjennskap til Fredrikstad og Sarpsborg kommuner sine arealplaner.
