Stine Syvertsen bor på Yven og jobber i Fredrikstad. Hun sykler så ofte hun kan, og med elsykkel frister de 24 kilometerne stadig oftere.
– Det er 12 kilometer hjemmefra til jobb, og på denne tar det cirka 35 minutter én vei. Det spørs hvor hardt man trår, men med en vanlig sykkel bruker jeg nok rundt 10 minutter mer, sier Stine Syvertsen og klapper fornøyd på sykkelstyret.
Ved første øyekast er det ikke mulig å se at det er en elektrisk sykkel hun bruker i dag. Batteriet er godt kamuflert i rammen, og det er kun når man studerer detaljene at det avsløres at Syvertsen får litt hjelp i motbakkene.
Bruker både vanlig sykkel og elsykkel
– Det er veldig allright å sykle, og jeg har alltid vært glad i å bruke sykkel til jobb. Jeg har tidligere jobbet både i Rakkestad og i Oslo, og jeg syklet faktisk hjem fra jobb begge stedene en gang i mellom, forteller 36-åringen.
Hun veksler på å bruke vanlig sykkel og el-sykkel, og det har blitt en vane hun får stadig mer sans for.
– Jeg sykler på min ”egen” tid, til og fra jobb, men det synes jeg er helt greit. Det er ikke hver dag jeg tar sykkelen, men hvis jeg vil kan legge det inn som en treningsøkt, sier hun.
Akkurat i den sammenhengen er det litt forskjell på om det er elektrisk motorhjelp å få eller ei.
Sykler to-tre ganger i uka
– Det er mulig å dusje på jobb, men tar jeg el-sykkelen trengs ikke det. To-tre ganger ikke uka sykler jeg, og el-sykkelen er også dimensjonert for vogn så jeg kan levere ungene i barnehagen på til jobben. El-sykkel er fantastisk, og det er flate bakker og medvind hele veien, sier Syvertsen og ler.
Som overingeniør i miljø og landbruk jobber hun i rådhuset i Fredrikstad. En gang i mellom benytter hun sykkel også ut på forskjellige oppdrag, men stort sett foregår tråkkingen tur-retur Yven. Pendlingen gir henne mye i positiv forstand, men ikke alt er like rosenrødt med ruten hjem.
Må vise hensyn
– Som syklist har man alltid noe å irritere seg over, selv om det er mest gleder. Er jeg skikkelig dristig når jeg skal hjem sykler jeg Gunnar Nilsens gate i stedet for gågata i sentrum. Der oppe har jeg opplevd en del skumle situasjoner som følge av at bilister ikke tar hensyn til sykkelfeltet, og det er ubehagelig. Verken syklister eller bilister bør ta seg til rette i trafikken, er min mening, sier Syvertsen.
Hun gjør et poeng av at alle kan få noe ut av å sykle til jobben, og man trenger ikke å sykle hver dag for å gjøre en liten forskjell.
– Jeg er ikke noen topp-mosjonist, men jeg liker å være i aktivitet. Dette er en grei måte å få litt mosjon på uten å bli helt svett. Det er lav terskel, og alle kan ha utbytte av – og glede av – å sykle til jobb en gang i mellom, mener hun.
Foretrekker ”radiobilen”
Selv er hun for alvor blitt bitt av den elektriske basillen.
– Når jeg lar sykkelen stå er det el-bil som gjelder. Det er litt idealisme, men også veldig praktisk. I familien har vi to biler, og ungene på tre år og fem år foretrekker el-bilen.
– Hvorfor det?
– Vi vil kjøre radiobilen, sier de. Min referanse til ”Batmobilen” fikk jeg ikke noe respons på, men radiobil er vel egentlig en like god beskrivelse, sier Syvertsen.
Det nærmer seg avreise til Yven, og denne dagen er værgudene med Syvertsen. Hun skygger for solen, og kaster et blikk på det digitale displayet på styret.
– På el-sykkelen har jeg nå logget 713 kilometer, og selv om jeg håper denne skal vare lenge vet jeg allerede nå at det ikke blir min siste elektriske sykkel, smiler hun og tråkker hjemover.
